Foto 09

Hele redaksjonen på jobben hadde samling på Hemsedal helgen som var. Mye faglig, en del moro og ikke minst noen sjanser til å ta noen flere bilder. Tydeligvis lønner det seg å være tusen meter over havet, og nærmere himmelen. For stjernehimmelen er ofte et helt fantastisk syn i fjellheimen. Da er det selvsagt naturlig å prøve å forevige disse øyeblikkene på film. Vel film blir vel ikke helt riktig. På minnekort blir de i hvert fall foreviget.

Under kommer fem bilder, noen ålreite, noen langt fra ålreite. Det eneste som er klart er at optikken ikke er bra nok til å ta detaljerte bilder av en såpass mørk stjernehimmel. Det krever for lang lukkertid til at bildene blir bra. For da kommer jordens rotasjon inn i bildet og stjerne blir ikke små prikker, men lange streker.

450D-kameraet ser også ut til å slite med lengre lukkertider. For når den stilles inn på over 30 sekunder, må avløseren holdes inne til du mener eksponeringen er ferdig. Det vil si at alle eventuelle vibrasjoner fra hånden vil forplante seg i bildet, som da blir mer eller mindre uskarpt. Det kan hende en såkalt fjernutløser hadde vært løsningen i dette tilfellet.

Uansett. Veldig spennende å se hva som skjer med himmelen ved de forskjellige lukkertidene.

Stjernehimmel over Huso Fjellgard (f/3.5, iso 800, 25 mm, 55 s)

Stjernehimmel over Huso Fjellgard (f/3.5, iso 800, 25 mm, 45 s)

Stjernehimmel over Huso Fjellgard (f/3.5, iso 800, 25 mm, 14 s)

Stjernehimmel over Huso Fjellgard (f/3.5, iso 800, 25 mm, 30 s)

Stjernehimmel over Huso Fjellgard (f/3.5, iso 800, 25 mm, 30 s)

Jeg har alltid vært en stor fan av iPhoto. Et utrolig elegant og enkelt program som øker lysten til å holde på med bilder betraktelig. I 2009-utgaven fremstår programmet bedre enn noengang, og spesielt ansiktsgjenkjenningen er imponerende. Den andre av de to viktigste forbedringene i den nye versjonen er muligheten for geotagging, eller det å kunne koble bildene med hvor de er tatt hen. Såfremt bildene har informasjon om geolokasjon innebygd vil dette automatisk registreres i iPhoto og bildene legges inn på kartet.

Problemet er bare at jeg synes informasjonen er mangelfull. Dette er riktignok bare en kjapp test som er utført og jeg trenger flere tester for å konkludere bastant, men førsteinntrykket er ikke bra. Tegnestiftene dukker riktignok opp på helt riktig sted, men hvis du som i eksempelet under tar en haug av bilder i Moss er det lite hjelp i at de indekseres under Moss. Jeg vil at det skal legges inn med  gatenavn, parker og andre kjennemerker. I tillegg at noen av stedenes eneste lokasjon er Østfold fylke hjelper meg absolutt ingenting, og blir i dette tilfellet helt feil, selv om bildene strengt tatt er tatt i Østfold Fylke. Det kunne like gjerne stått Norge eller Europa. Det er ikke detaljert nok.

Hvor problemet ligger er jeg usikker på. Er det programmet, kartet eller oppbyggingen av metadataene? Ikke vet jeg, men at det er mangelfullt er jeg i hvert fall sikker på. Som eksempelet under viser er det lite annet enn noen tegnestifter/piler som vises.

Geotagging i Apple iPhoto ‘09

Så er det hvordan dette er løst i Picasa. Her lastes dette opp til nettalbumene til Google hvor alt kobles sammen med kartene til Google. Det skal også sies at det er uhyre enkelt å åpne en konto på Picasa så lenge du har en Gmail-konto fra før. Vi snakker to til tre klikk. Informasjonen jeg finner her er langt mer komplett og oversiktlig enn det jeg har funnet i iPhoto. Ikke minst er det en langt bedre navngivning og indeksering av beliggenheten i bildene.

Geotagging i Google Picasa

Forhåpentligvis kommer det noen små forbedringer av geotagging-funksjonen i Apple iPhoto ‘09 via mindre programvareoppdateringer. Det er for ille hvis vi må vente et helt år eller to før det skjer noe på dette området. Slik det ser ut nå er det vanskelig å bruke denne funksjonen i iPhoto uten at jeg må inn og redigere informasjonen i etterkant.

Rule of thirds er noe de fleste fotografer maser om kontinuerlig. Dette er en gylden regel for hvordan det er fornuftig å komponere bildene sine. Hvorvidt det gjøres under selve fotograferingen eller om det beskjæres i ettertid er forsåvidt ikke så viktig. Poenget er at et bilde deles opp i ni rektangler ved å dele bilde i tre like store vertikale deler og tre like store horisontale deler. Et godt eksempel på hvordan dette ser ut kan du se på illustrasjonen under. Eventuelt kan du se på bildet nederst i denne posten. Det er riktignok ikke helt korrekt, men nok til at det er mulig å se prinsippet.

Rule of Thirds

Så er det meningen at de viktige fokuspunktene i bildet skal være plassert rundt ett eller flere av de fire kryssene. De som forfekter denne regelen mener slike bilder vil ha mer energi og interesse enn bilder som er sentrerte. Jeg prøver selv å få til dette, men jeg sliter litt med å begynne å tenke slik. Hver gang jeg ser inn i søkeren begynner jeg å sentrere motivet. Som på dette under.

Nils Christian med sjørøverhatt (f/1.8, iso 200, 85 mm, 1/200 s)

Her er det full sentrering, og selv om jeg synes bildet egentlig er ganske bra, er jeg enig med min kollega Stig som sier det hadde vært mye mer liv i bildet dersom jeg hadde brukt rule of thirds (forresten er det noen som har et godt norskt navn på denne? ). Da ville Nils Christian ha sett inn i bildet i stedet for ut av bildet.

Nå er nok også litt av grunnen til at jeg sliter med dette er at 85 mm-objektivet som jeg tester gjør det vanskelig å lage noe annet enn portrettbilder. Innendørs stopper jeg ofte i veggen før jeg får motivet jeg egentlig ønsker. Men som portrettobjektiv fungerer det veldig bra. Dybdefokus føler jeg at jeg har full kontroll over med dette objektivet. Men til å ta innendørsbilder med mange elementer er det vel ikke akkurat velegnet.

Under har jeg forresten funnet et bilde med kommersiell Creative Commons-lisens som illustrerer rule of thirds på en ganske bra måte. Horisonten ligger på den øverste linjen, mens hestene er godt plassert rundt det ene krysspunktet.

Two equestrian riders, girls on horseback, in low tide reflections by Mike Baird

Her kan du forresten lese mer om rule of thirds:

• Digital Photography School
• Wikipedia
• Silverlight.co.uk

Og her kommer bildet som er en litt morsom illustrasjon av rule of thirds:

Boston Rule-of-Thirds HDR by Rick Harris

Etter hvert har jeg skjønt hvorfor harddiskene blir større og støre, både på stasjonære PC-er og bærbare PC-er. Det er selvsagt sammensatt av flere ting, som at programmene vi installere for flere funksjoner og muligheter, at vi laster ned musikk og film, men ikke minst at vi tar mye bilder. Jeg tror faktisk halve harddisken på MacBook Pro-en min er fylt av bilder, og det er ikke snakk om noen 40 gigabyte disk heller. 180 gigabyte er harddisken på. I tillegg har jeg begynt å flytte over bildene på iMac-en som har én terabyte lagringsplass.

I helgen opplevde jeg imidlertid et nytt problem. Jeg gikk tom for plass på minnekortet i kameraet. Før jeg gikk over til Canon EOS 450D hadde jeg utstyrt kameraet mitt med et CF-kort med én gigabyte kapasitet. Dette klarte jeg aldri å fylle opp. Det har selvsagt å gjøre med at jeg alltid har tømt kameraet mitt ofte. Jeg foretrekker å få bildene over hele tiden.

Det hjalp imidlertid ikke i helgen. Da var jeg ute og tok en del bilder og midt under turen gikk jeg tom for plass. Minnekortet jeg brukte var et Sandisk SD-kort med to gigabyte kapasitet. Selvsagt min egen feil, men det var aldri i tankene mine at jeg skulle fylle opp kortet. Nå har jeg jo riktignok begynt å lagre bilder både i RAW og JPEG, noe som krever sin plass. I praksis betyr det at jeg ikke engang kan ta 100 bilder før kortet er fullt.

To gigabyte holder tydeligvis ikke til mye

Løsningen er selvsagt å kjøpe inn flere minnekort, noe som også kan være ekstra sikkert. Jeg har endelig skjønt at det er behov for 4, 8 og 16 gigabyte minnekort. Nå har jeg riktignok også vurdert å bare lagre bildene mine i RAW-format, noe som vil gi meg noen ekstra bilder, men det er uansett en løsning jeg kun vil bruke fordi jeg sjelden benytter meg av JPEG-bildene. Føler egentlig at det bare er sløsing med plass.

Uansett, er det noen som har noen erfaringer med store minnekort. Jeg har litt på følelsen at de store kortene ikke fungerer like bra og at det er bedre å bruke flere mindre kort, men jeg har ingen god begrunnelse for dette. Har du?

Fotoshooten i helgen gikk dessverre i vasken, siden Christian måtte gjøre jobben som flink småbarnsfar i stedet for fotolærer. Det skulle vel egentlig bare mangle. Nå ser det i stedet ut til at fotoshooten finner sted en av de to kommende helgene. Det gjorde imidlertid sitt til at jeg fikk prøvd ut noen andre ting.

Ekstern blits
Som jeg vel har nevnt før har jeg fått låne en ekstern blits av type Speedlite 430 EX II fra Canon. Den har jeg brukt en god del de siste ukene, med tildels veldig bra resultat. Et av eksperimentene jeg ville prøve meg på var jo effekten av en ekstern blits. Mange sier jo at det er stor forskjell på den interne blitsen på 450D og andre kameraer og på en ekstern blits. Den interne har jo en egen evne til å bade motivet i et lite flatterende lys, mens en ekstern blits ofte har muligheten til å bestemme hvilken retning lyset kommer fra.

På de to bildene under, der Agnes Mathilde er ute og “går” en tur, har jeg forsket litt på akkurat dette.

Agnes Mathilde med frontjustert blits (f/1.8, iso 200, 85 mm, 1/200 s)

Agnes Mathilde med sidejustert blits (f/1.8, iso 200, 85 mm, 1/200 s)

Nå skal det sies at det ikke er brukt intern blits på noen av bildene. På det øverste bildet har jeg bare justert den eksterne blitsen til å spre lyset på akkurat samme måte som den interne blitsen gjør. Det er en utrolig forskjell på de to bildene. Ingen av dem er justert nevneverdig, og det underste bildet, der blitsen er justert til siden, er litt i mørkeste laget. Det er imidlertid relativt enkelt å fikse. Fargetemperaturen er imidlertid mye mer naturlig enn på det øverste.

Jeg må også ta en ekstra titt på manualen, for det er mange sider med lesestoff. Blitsen har også en rekke knapper som jeg ikke har turt å prøve ut enda. Så neste prosjekt i blitsens verden er å få kontroll på disse knappene. Uansett føler jeg at jeg er et stykke på vei.

Jeg føler meg nesten litt overveldet akkurat nå. Christian fra Levende Bilder ringte meg nemlig i går og fortalte at nå blir det fotoshoot. Vi har nemlig snakket om å ta en tur til et parkeringshus på Fornebu, hvor lyset visstnok skal være perfekt til å lære opp amatører som meg. Christian har selv vært der og trent seg på lys og fotografering.

På søndag ser det ut til at vi stikker utover og etter overveldende respons på Facebook har vi også fått med oss en modell. Det blir spennende å se hva jeg får til på en slik greie. Ikke minst blir det spennende å se hvordan forskjellen blir på de bildene Christian og jeg tar. Jeg får se om jeg klarer å få lurt Christian til å legge ut noen bilder på denne bloggen også

Departure II by Ergates (Fornebu)

Regner med at det vil ramle inn med spennende bilder og erfaringer fra søndag av. Følg med. Dette blir spennende

Det er alltid gøy å se på kavalkader fra fjoråret. Spesielt når de er laget av noen som kan det I det siste har det dukket opp en hel haug med fjorårskavalkader fra noen av verdens beste fotografer.

Faksimile fra New York Times sin fotokavalkade fra 2008.

Men det er ikke bare New York Times som har samlet de beste bildene fra fjoråret. Har kan du også se noen andre som absolutt er å anbefale:

• Spiegel Online
• UNICEF
• Nikon
• Telegraph
• DPChallenge
• Boston.com - The Big Picture (som vi også har nevnt tidligere)
• New York Times (igjen)

Har du noen andre som bør inn på listen?

Jeg sitter, i likhet med en god del andre virker det som, på en Apple iPhone 3G. Nå har jeg kommet over WPtouch-plugin til Wordpress, som bloggen kjøres på. Denne gjør det enkelt å lage en egen versjon av bloggen for iPhone. Faktisk har jeg ikke gjort noe annet enn å laste den over på serveren og trykke på startknappen, så gjør programmet resten. Det fungerer faktisk overraskende bra. Greit å ha noe som fungerer bedre enn en vanlig webside som det zoomes inn på.

Har du iPhone du også? Ta en tur til foto09.teknofil.no og prøv det ut du også. Akkurat nå er det selvsagt standardutseendet til WPTouch-plugin som vises, og det er vel ikke det peneste jeg har sett. Jeg kommer nok derfor til å jobbe litt for å . Går også med noen planer for å lage selve bloggsiden en del annerledes fremover. Vil gjerne ha en forside som minner litt mer om et magasin, der jeg drar frem “viktige” saker og kanskje også bilder som jeg liker. Så det blir nok litt eksperimentering med forskjellige Wordpress-temaer fremover.

Og ja, jeg vet det finnes andre mobiltelefoner der ute. Mange av disse fortjener også egne mobilversjoner av bloggen, men inntil jeg finner eller blir tipset om løsninger som er relativt enkle, som WPtouch, kommer jeg nok bare til å ha en iPhone-versjon.

Etter at Apple slapp sin nye versjon av iLife, med dertilhørende oppdatert iPhoto har jeg vært interessert i å se litt nærmere på geotagging. Etter en del research, og etter å ha gått gjennom en bra artikkel på NRKbeta.no fant jeg ut at jeg trengte noe utstyr for å teste teknologien. En liten GPS-logger som hele tiden registrerer hvor du er var tingen.

En av de mest interessante GPS-loggerne virket å være photoGPS fra Jobo, som heldigvis har norsk importør. Jeg har derfor fått låne en slik en til å teste på Teknofil.no, og den dukket opp på pulten i dag.

Innpakningen til photoGPS fra Jobo (f/1.8, iso 200, 85 mm, 1/50 s)

Mange forberedelser
Da var det bare å pakke opp esken og sette i gang med knipsingen. Eller var det det? Det er jo sjelden så enkelt. For å få den til å virke står det at den må lades i to timer. Det er riktignok for at den skal være fulladet. Det er faktisk mulig å klare seg med en håndfull minutter for å teste den ut. Nå hadde jeg uansett et par timer til rådighet, så jeg kjørte full pakke.

Først måtte jeg uansett installere programvaren. Det fulgte en CD med i pakken, men den var bare til PC. Heldigvis var det en link på CD-en til et område på hjemmesiden til Jobo der Mac-versjonen kunne lastes ned. Noen minutter senere var programmet inne og Jobo-en koblet til.

Jobo photoGPS koblet til Mac-en (f/1.8, iso 200, 85 mm, 1/25 s)

Det er beklageligvis så langt jeg har kommet i dag. Nå står 450D-en klar og GPS-en er koblet til kameraets hot shoe (der ekstern blits kobles til). I morgen skal jeg ta med meg kameraet på jobben, som tross alt går fra Jeløy, via Moss stasjon, til Oslo S og Christian Kroghs gate. Noen velplasserte bilder her bør gi kameraet og Jobo-en litt å jobbe med. Så blir det spennende å se hva som må gjøres for å få koblet informasjonen enklest mulig.

Målet mitt er jo å først redigere bildet i Lightroom/Aperture, for så å sende det videre til iPhoto der lokasjonen forhåpenligvis vises “automatisk”. Jeg mistenker allikevel at jeg må kjøre alt gjennom Jobos programvare først. Håper det er mulig å hoppe over det steget, eventuelt at dette kan gjøres i iPhoto ‘09 eller at det er mulig å automatisere koblingen av GPS-info med bildene. Men, jeg mistenker som sagt at livet ikke er så enkelt

Det er en stund siden jeg tok de første nattbildene. Jeg har både lært litt og fått tak i litt nytt utstyr siden sist. Forhåpentligvis ville det føre til litt bedre bilder. Så jeg tok med meg stativ og kamera ut og tok noen nye bilder.

Moss by night
Først ut var jo en kopi av bildene jeg tok for litt siden av Moss by night, men med litt andre innstillinger. Resultatet synes jeg ble merkbart bedre, selv om jeg fremdeles ikke er helt fornøyd. Det kan jo også hende at en litt morsommere skyline ville gitt enda bedre bilder. Jeg tar også mot kommentarer på hva jeg kan gjøre for å få til bedre kvelds-/nattbilder.

Jeg skulle også gjerne prøvd noen bilder fra den sagnomsuste blåtimen, spesielt nå som det endelig har vært et snev av blå himmel. Det har jeg imidlertid ikke klart å få til enda. Forhåpentligvis holder det seg klart litt til. Uansett her kommer nattbildene fra Moss.

Moss by night (f/22, iso 800, 85mm, 15 s)

Moss by Night II (f/22, iso 800, 85mm, 10 s)

Så til månen
Det var jo selvsagt også inspirerende at vår nye Teknofil-journalist Ole Henrik Johansen hadde tatt noen ålreite månebilder i helgen. Så jeg måtte prøve på det samme. Det er bare å fastslå fiasko med en gang. Ikke en gang et snev av detalj i månen.

Heldigvis fikk jeg kompensert et bilde av lysspillet som fullmånen og fjorden lagde. Ikke noe gullbilde det heller, men i hvert fall illustrerende i forhold til hvordan lyset var.

Månefiasko (f/1.8, iso 800, 85 mm, 1/10 s)

Månelys (f/22, iso 800, 85 mm, 30 s)